Tenk kosthold.

Får du ikke til å trene er det ekstra viktig å tenke på kosthold. For mye ligger i kostholdet for å få en bedre helse og sunnere kropp.

Jeg er så heldig at jeg har fått dilla på dette. Husmann knekkebrød med norvegia, purreløk, litt soft flora slik at osten sitter ;) og agurk. Oppi glasset er det ekstra lett melk.

Jeg har før gjort dette å gikk da ned 11 kilo på 1 år. Å helsa den var god, den var supergod å dit skal jeg tilbake. At vekten går nedover er bare ekstra positivt. Men jeg slanker meg ikke, jeg fokuserer på helsen.

Legger ved før og nå bildet.

Dette bildet er tatt når jeg var i god form. Før operasjon ( blindtarm betennelse ) og graviditet.

Dette er tatt for noen dager siden. En kropp i ubalanse.

Men jeg gir meg ikke selv med motgang.

Når kroppen angriper seg selv.

Jeg skrev tidligere ett innlegg at jeg mest sannsynlig var feil medisinert. Og at jeg ikke har hatt sykdommen lavt stoffskifte. Dette viser seg å være feil. Jeg ble ikke feil medisinert alikevell. Så nå har jeg gått 3 månder uten nødvendig medisin.  Men det var først da jeg begynte å trene at jeg merket at kroppen var i ulage. Så derfor har jeg blogget lite. For hvem vil vel høre om dagene på sofaen?

Jeg er startet på medisinene igjen å skal prøve meg på trening igjen om 2 uker. Kjenner jeg gleder meg til det.

 

Livstilsendring : Bare reis deg opp igjen!

Slik startet dagen min. Jeg var totalt fri for energi. Men jeg har bestemte meg for noen dager siden at de dagene jeg ikke trener, så skal jeg gå tur.

Så da var det bare å reise meg opp etter en powernap å komme seg ut.

Det var godt å komme seg ut i frisk luft og nydelig solskinn. 

-FruSkog

Livstilsendring : Jeg er ikke hva jeg føler!

2015 var året jeg hadde en veldig fin endring i livstilen. Jeg veide mye mindre enn jeg gjør nå, å endelig var jeg slik jeg alltid trodde jeg var.

Slik så jeg ut da :

Nå etter fødsel og alt følte jeg meg ganske så pen og slank, nesten som det bildet over.
Og det var også dette jeg så i speilet. Men har jo skjønt at det ikke stemmer siden vekten viser 9 kilo i forskjell. Men ser det liksom ikke.

Men så hadde vi dåp, og jeg fikk se bilde av meg selv hvordan  jeg egentlig ser ut. Jeg er skremt.

Slik ser jeg ut nå:

Livstilsendring : kom meg ut.

Været var grått, hjernen min sa: Nei dette orker jeg ikke. Men jeg hadde bestemt meg at etter jeg fikk se ett program på tv, så skulle jeg komme meg ut.

Jeg kom meg ut.
Men vil du vite hvor glad jeg var for det så kan du sjekke ut videoen på fruskog på facebook.

-FruSkog

Livstilsendring : sofaen er fryktelig god!

Her sitter jeg, vet hva jeg må gjøre for å få det til. Men alikevell er det ikke så lett. Denne dørstokkmila er så fryktelig lang.

Men har sagt til meg selv at etter dette programmet på tv, skal jeg ut.

Så vi får se da. Kommer jeg meg ut?

-fruskog

Ikke hold barnet ditt!

Alle vil fortelle deg hva som er best for deg og babyen.

Noen vil fortelle deg at du må ikke sitte å kose med babyen hele tiden, du må legge babyen ifra deg, ellers blir det avhengig av deg.

Noen vil fortelle deg at du må ikke legge barnet alene for da kan det føle seg forlatt.

Det jeg mener er at du må gjøre det du føler er best for ditt barn. Det er du som kjenner barnet ditt best.  Og barn er som oss voksne nemlig forskjellige.

-fruskog

Imorgen kommer jeg til å kjenne det!

Prøvde meg på strong mam trening idag, kjente at kroppen virkelig trengte det.

Så nå gleder jeg meg til kroppen klarer å henge med, for hver trening vil den bare bli bedre og bedre.

-fruskog

Bare sleng ut puppen! Vær stolt.

Amming har de siste årene vært en stort tema,  skal vi få mate babyene våre fremfor alle eller må vi forlate der vi er å gå på ett ammerom?

Dette har ført til at det flere plasser finnes ammerom, å det er helt supert vist man er ute å ikke er komfortabel med å vise frem.

Jeg trodde nå i begynnelsen at det var slik at vi måtte gå dit,  men det er det ikke. For finnes ingen lov om at amming ikke er lov i det offentlige rom.

Så amm babyen din akkurat der du vil. Ikke bry deg om blikk fra andre, amming er en naturlig ting.

-fruskog

Snakk med noen!

En av tingene man må gjøre for å klare å gå ned i vekt, er faktisk å dele det du går å tenker på dag inn og dag ut. De vonde tingene.

Jeg har for ett par år siden forsonet meg med mitt, noe som har gjort at jeg klarer å fortsette. Det er ingen lett sak, men det må gjøres.

-fruskog

Tur sa du?

Klokken viser snart 8.00 å søvnen har ikke vært så mye å skryte av.

For når først lillemor sovnet,  kom mellomste rundt kl 03.20. Fikk henne i seng, å måtte opp igjen 06.30.

Nå sover endelig lillemor igjen, å barna har dratt på skolen.

Så nå skal jeg få meg litt søvn.
Så får jeg se om vi klarer å rekke turen kl 11. ( barselsgruppe )

Endringer!

Jeg kommer til å gjøre en stor endring på denne bloggen. Nemlig å skrive mindre. For hver gang jeg skal skrive så gjentar jeg meg selv veldig mange ganger.  Jeg har alltid vært slik at jeg vil så gjerne få frem ett poeng, også føler jeg at jeg ikke får det frem vist jeg ikke nevner det på 1000 forskjellige måter.

Så nå skal jeg prøve noe nytt fra idag av. Jeg skal legge ut litt tekst med bilde.

Det kan fortsatt komme dager der jeg plutselig har skrevet en del, men nå skal jeg prøvde den metoden slik at jeg kanskje klarer å blogge hver dag.

Babysang

Jeg har en sove baby, så er ikke alltid like lett å få planene til å gå veien man vil.

Planen for dagen idag var: gå tur til babysang, så gå tur hjem igjen fra babysang. Men når vi våknet klokken 10.30 å babysang startet kl 11, så var det bare en ting å gjøre, nemlig å slenge seg i bilen.

Men hva er babysang egentlig?

Babysang var det faktisk frelsesarmeen som startet først, videre har kirkene begynt også.

På babysang møtes mødre og fedre for en hyggelig sang og regle stund for babyene, noen plasser er det også servering av mat og leking etterpå.

Tilbudet er gratis, og veldig hyggelig.
Så har du en baby, sjekk opp med kirken eller frelsesarmeen du bor i nærheten av å sleng deg med.

-fruskog

Bare hiv deg i det!

Dette var ett skilt som møtte meg når jeg var ute å gikk tur i Sandvika.

Men er det så vanskelig?

Alle har sine utfordringer, men alle har også mange muligheter.
Så se mulighetene, hiv deg i det.
Ikke la utfordringer presse deg ned.
Du er unik, dette klarer du, så lenge du har troen.

Feil medisinert i over 6 år.

Jeg fikk diagnosen lavt stoffskifte for over 6 år siden. Jeg har hatt mine opp og nedturer. Sykdommen har tatt sine dager av min hverdag for å si det slik.

Men nå 6 år etter er jeg under ny utredning, da spesialisten mener at jeg mest sannsynlig aldri har hatt den sykdommen. For stoffskifte prøvene ble tatt rett etter jeg fødte mitt mellomste barn, å stoffskifte bruker da å være på avveie noe legen da ikke tok hensyn til.

Medisin har virket mot sin hensikt,  nemlig gjort meg stoffskifte syk.

Jeg er nå uten medisiner, og skal prøve dette fremover.

Blir ny blodprøve om noen måneder.

Jeg føler selv at kroppen er blitt friskere.

Klar for en ny start.

21 Februar tok jeg skrekk bildene.
Nemlig hvordan jeg ser ut den dag i dag.

Jeg er nå klar for å starte på nytt.
Starte veien mot bedre helse igjen.
Jeg klarte det i 2015, å vet jeg vil klare det igjen.

Det handler bare om å ta ett skritt av gangen og ikke forhaste seg.

En dag når jeg målet mitt.

- FruSkog

Nytt år, nye muligheter!

Dette er siste bildet som ble tatt av meg som gravid.
Etter tredje barnet er jeg nå veldig fornøyd å føler familien er komplett.

2017 er ett år jeg har bestemt meg for å dele tabubelagt ting rundt det som skjer meg, som skjer egentlig mange andre rundt om i verden.

Samtidig skal jeg få helsen min tilbake. Så dette blir ett spennende år.

*Fruskog*

Gravid? Her kan du hente gratis babypakker!

Jeg har hentet ut 2 pakker, en fra Rema 1000 og en fra Apotek 1.
Det er kjekt med noen gratisprøver, slik at kan prøve ut forskjellige produkter, og finne ut hva som passer sin baby.

Nå venter jeg min tredje baby, så gleder meg til å prøve forskjellige produkter for å finne ut hva som passer.
Jeg anbefaler alle gravide å sjekke ut disse gratis baby pakkene:
http://babypakker.no/

SKJETEORIEN. ( sykdom, og de valgene man må ta)

Min bestevenninne og jeg satt på cafè, og skravlet om løst og fast. Mens jeg tok medisinene mine, så venninnen min alvorlig på meg. Samtalen stoppet opp.

Ut fra ingenting, sa hun: Hvordan føles det å være syk?».

Jeg ble overrasket, både over spørsmålet hennes og det faktum at jeg trodde hun visste alt om sykdommen min. Vi hadde kjent hverandre i en årrekke, hun hadde vært med til legen og vi hadde bodd sammen. Hva mer ville hun vite?

Jeg bablet i vei om medisiner og smerter. Hun gransket meg nysgjerrig, men fortsatt ikke tilfredsstilt. «Men hvordan føles det å være syk, egentlig?»

Forvirret prøvde jeg å finne tilbake fatningen. Jeg lette etter de riktige ordene. Hvordan skulle jeg svare på et slikt spørsmål? Jeg kunne selvfølgelig vitse og le det bort, slik jeg pleide, og bringe samtalen over på noe annet. Men om jeg ikke kunne forklare det for henne, hvem skulle jeg da kunne forklare det til?

I det øyeblikket ble skje-teorien født.

Jeg samlet sammen hver skje som lå på bordet vårt. Jeg rasket deretter med meg skjeene som lå på bordene ved siden av. Jeg så på henne, og sa: «OK. Du er syk». Hun så forvirret på meg.

Jeg ville at hun skulle holde i skjeene, slik at jeg kunne ta vekk en og en. Jeg ville demonstrere det tapet som kronisk syke mennesker ofte opplever. Jeg skulle hele tiden kontrollere hvor mange skjeer hun hadde. Akkurat som sykdom kontrollerer livet mitt, og ikke jeg.

Jeg forklarte henne at den største forskjellen i det å være frisk og syk, er at man må ta valg. Man må hele tiden ta hensyn til ting som friske ikke trenger tenke på. Friske mennesker er priviligerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene. En gave mange tar for gitt.

Hun tok engasjert i mot skjeene jeg overrakte henne. Jeg ba henne telle dem. Jeg forklarte at en frisk person har en uutømmelig mengde skjeer. Men når man er syk, har man ikke lengre det. For å planlegge dagen, må man vite nøyaktig hvor mange skjeer man disponerer.

Hun talte 12 skjeer. Hun lo, og sa at hun ville ha flere. Hun så skuffet på meg da jeg sa: «Nei, ikke flere». Allerede nå kjente hun på noe jeg har følt i flere år. Jeg forklarte henne at det ikke fantes flere skjeer, og at hun hele tiden måtte være oppmerksom på hvor mange hun hadde i hånden. At hun måtte passe godt på dem, og aldri la noen gå til spille.

Jeg ba henne liste opp dagens oppgaver. Jeg forklarte henne at hver eneste ting hun valgte å gjøre, plikt eller moro, kostet henne en skje. «Jobb!» repliserte hun. Jeg korrigerte henne umiddelbart mens jeg nappet vekk en skje. «Nei. Du går ikke bare på jobb. Først må du vekke kroppen, du må gjøre helsemessige vurderinger, og du må våkne etter alt for få timers søvn. Du må spise, for uten mat kan du ikke ta medisinene dine. Og tar du ikke medisiner, kan du gi bort alle skjeene dine med en gang. Morgendagens inkludert». Jeg fjernet en skje til, og hun innså at hun ikke hadde fått på seg klærne enda. Dusjen kostet henne også en skje.

Jeg tror hun tok poenget mitt da hun bare satt igjen med 6 av de 12 skjeene, og fortsatt ikke var kommet seg på jobb. Jeg ba henne tenke nøye over valgene for resten av dagen, siden tapte skjeer aldri kan fås tilbake. Noen ganger kan man låne en skje fra morgendagens bukett, men prøv å forestille deg hvor tøff morgendagen blir med en skje i manko.

Jeg forklarte henne også hvordan en kroniker alltid bærer med seg tanker og bekymringer for morgendagen. Blir man sykere? Møter man noen ekstra utfordringer? Mange ting å tenke på. Man vil ikke ha for få skjeer, i tilfelle man plutselig skulle trenge dem. Slik er realiteten for en kroniker. Man må være forberedt på alt.

Vi gikk gjennom resten av dagen, og hun lærte at å hoppe over lunsjen kostet henne en skje. Og å vente på toget. Med kun èn skje igjen etter jobb, fikk hun enten velge å gjøre litt husarbeid eller noe morsomt. Ikke begge deler. Hun ble tvunget til å ta valg og tenke konsekvenser på en ny måte.

Til sist satt hun med tårer i øynene. «Hvordan klarer du dette? Må du tenke slik hver eneste dag?» Jeg forklarte henne at noen dager har jeg flere skjeer, andre dager har jeg færre. Uansett hvor mange jeg har, må jeg alltid ta hensyn. Jeg har lært meg å leve et liv med en reserveskje i lomma. Så er jeg alltid beredt.

Det vanskeligste jeg har måttet lære meg, er å begrense aktivitetene mine. Jeg hater følelsen av å være på sidelinjen og å måtte velge å være hjemme istedenfor å gjøre noe jeg har lyst til.

Jeg ville at hun skulle kjenne på frustrasjonen. At alt må planlegges for å ikke gå tom for skjeer. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for mange kronikere. Det er her forskjellen mellom frisk og syk er så tydelig. Jeg savner friheten. Jeg skulle ønske jeg slapp å telle skjeer.

Da vi forlot cafèen, var hun oppriktig lei seg. Jeg ga henne en klem, og stakk til henne en skje jeg hadde gjemt i hånden. «Jeg er heldig! Jeg ser på dette som et privilegium. Jeg må tenke gjennom hver eneste ting jeg gjør. Vet du hvor mange skjeer friske mennesker kaster bort hver eneste dag? Jeg har ikke kapasitet til å kaste bort dyrebare skjeer. Men jeg valgte å bruke skjeen min på å være sammen med deg».

Kjære leser. Uansett hvor mange skjeer du har til disposisjon - nyt og vær glad for hver eneste èn :)

Forfatter: Christine Miserandino






 

Jeg synes denne teksten var så bra, da jeg leste den på bloggen: http://huttetuu.blogg.no/, så måtte bare dele den jeg også.
Det er forresten bestevenninnen min som har den bloggen.

Jeg løpte 2 løp, med kronisk sykdom!

Mener du at en kronisk sykdom er en grunn for å sitte på sofaen resten av livet?
Da kan jeg glede deg med at der tar du helt feil.
Der er håp!

Jeg har en kronisk sykdom som heter Lavt stoffskifte!

I fjor var mitt beste år med sykdommen, for helsetilstanden min og min fysiske form var god.
Noen kan tenke at da var du rett medisinert, det var jeg faktisk ikke.
Men enda kom jeg meg opp fra sofaen og ut i den store verden.

Jeg løp 2 løp i fjor, ColorMeRad og KKmila (på 5 km )
 



KKmila var den jeg tok mest seriøst, der løp jeg 5 km på 40 minutter, og 2 sekunder. WOW tenkte jeg.

Planen min er å komme meg tilbake til den formen jeg var, for nå etter en operasjon ( jeg havnet inn på sykehuset, og måtte operere)
Så har formen vært utrolig dårlig. Men jeg gir meg ikke så lett.

Vil du vite mer hvilken operasjon det var, følg med i morgen!

Følg meg gjerne på facebook:
Fruskog
Eller på instagram:
Mitteminda

 

En del av treningsklærne jeg bruker har jeg kjøpt her.
(annonselink)

Når formen er fin! ( usynlig sykdom)

Viste du at det er mulig for kronisk syke å faktisk ha dager som er veldig fine? Det er ikke alltid man kan tro det for man hører jo mest om de negative dagene.

Men når jeg først har en fin dag, så er energien på topp. Jeg stråler av selvtillit og godt humør. Jeg kjenner endelig meg selv igjen.

Så hvordan bruker jeg denne gode dagen? Jo jeg bruker dem på barna mine, husarbeid som har venta en stund og kanskje man tilomed får til å trene.

Jeg bruker å få høre av nærmeste slekt at jeg må ikke ta helt av når energien viser tilstedeværelse, for da bruker jeg den opp på en måte.
Jeg føler ikke at det stemmer i det hele tatt, når jeg først har energi så vil jeg jo gjøre alt.

Jeg føler meg nesten som en superhelt.

Jeg hadde en god periode i fjor, 2015 var liksom det gode året for meg med tanke på helsen.

Jeg løp KKmila  ( 5 km ) på 40 minutter. Så det er mulig å være i form med denne sykdommen.

Jeg lengter tilbake til denne tiden.

Følg meg gjerne på Facebook :
FruSkog

Eller på instagram :
Mitteminda.

Det er sykdommen sin feil!

Noen mener at alt av symptomer man får er fordi dem har sykdommen lavt stoffskifte. Det er ikke tilfelle!

Man kan ikke si at alt uforståelig ting er stoffskiftet sin feil, greit nok at den er med på å styre hormoner og slikt, men når du får vondt i bena etter at du har trent, ja da kalles det stive muskler.
Og får du feber, ja da er du nok syk av en annen grunn en stoffskifte feil.

Stoffskifte kan være roten til mye, men ikke skyld på alt da.  Ha nå litt sunn fornuft.

Jeg er med i en gruppe på facebook angående sykdommen min, der mange deler. Og noen spør oppriktig om dette som skjer med dem kan være symptom på lavt stoffskifte,  å da er det alltid noen som svarer ja. Men det er også de som sier nei.
Selv vi i den gruppen er ikke enige om hva som er hva.

En forvirrende sykdom vi har med andre ord.

Men jeg mener at alt har ikke stoffskiftet skylden for.
Ja det kan være godt å bare henge knaggen på den sykdommen gang på gang.  Men vær så snill, få nå sjekket deg for andre ting enn å bli komfortabel med at det er stoffskiftet sin feil.

Følg meg gjerne på Facebook : fruskog.blogg. no

Eller på instagram :
Mitteminda.

Hva var det jeg spurte om?

Jeg har ett kjempe fint symptom til på min fantastiske liste, nemlig glemsomhet.
Å her snakker man virkelig glemsomhet.

Har du noen gang spurt en venn, familie medlem eller kjæreste om noe? Ja klart du har, men når du får svaret da, husker du hva det var du spurte om? De fleste vil kunne svare ja på dette spørsmålet.
Men, ikke jeg.
For du sjønner det skjer gang på gang. Jeg spør om noe,  jeg får svar, så må jeg igjen spørre om hva jeg spurte om! Tungvint tenker du kanskje,  ja klart det er.

Å ikke nok med det!
Har du noen gang tenk at du skulle på butikken også endt opp på sønnen/ datteren  din sin skole, for å så tenke hva gjør jeg her.
Og etter noen minutter så kjører du hjemover igjen for å så kjøre forbi butikken , og så kommer du på at det var dit du skulle. Ja da er det bare å snu bilen da å kom deg til butikken.

Ja den er veldig morsom den glemsomheten, den gjør meg sprø.
Føler jeg er senil.

Så hvordan er din hukommelse?

Men hva var det vi skulle handle da???

Ut på tur!

Har vært ute på en liten tur idag. Og ellers klart meg ganske bra i matveien.

Lite blogglyst, da man er sliten. Så noen bilder blir delt. Så skrives vi igjen imorgen.

Bare svøm i vei!

Svømming er en god trening for kroppen og man belaster kroppen mindre. Så svøm i vei.

Skal ikke klage når man fikk starte tidlig på morgenen  med litt svømming. Godt å bevege seg i vann.

Ellers så har jeg vært litt flinkere med kalori inntaket idag. Å det føler jeg meg stolt over. For det krever sin kvinne.

Når er det greit?

Når er det greit å unne seg noe usunt?
Jeg mener at vist du vet du har en dag der du skal være veldig aktiv så unn deg en liten usunn bit av noe. Vist du har lyst på da.

Idag har jeg startet usunt, fordi jeg vet at jeg har svømming på morgenen å da er det kjekt med litt karbohydrater.

Veien til en bedre helse.

Med den sykdommen som jeg har så er veien til en bedre helse lang.
For vi må slåss med leger for å i det hele tatt bli hørt.
Vi må igjennom mange undersøkelser før de kommer frem til det riktige svaret, og når de endelig har funnet svaret så må medisineringen være riktig.
Så er ikke en lett jobb dem har.
Men når de ser at verdiene er feile så burde dem gjøre noe med dem. Det har ikke legen min gjort denne gang. Så er spent på hva svaret er når jeg snakker med ham.

Men tilbake til veien til bedre helse.
Jeg prøver mitt beste, har klart i fjor å miste 11 kilo. Men dessverre etter mye sykdom og operasjon så har jeg klart å lagt på meg 6 av dem igjen.
Så jeg prøver meg forsiktig frem.

Måten jeg prøver å få bedre helse på er å balansere kostholdet litt mer.
Så jeg regner kalorier. Så tenkte jeg skulle dele hva som skjer i løpet av en uke når jeg prøver å klare å holde kalori inntaket.

Å det er ikke lett men skal gjøre mitt beste.

Som du ser så ligger jeg over med kalorier idag,  men man skal ikke trykke seg selv ned. bare tenke jeg klarer det.

Hver dag tar du ett valg.

Vær dag når du står opp tar du ett valg. Hva skal jeg spise til frokost. Og hva du starter med kan være sunt eller usunt.

For hvert måltid tar du ett valg.
Men hvorfor kan det være så vanskelig å velge rett når man vet hva som er sunt?
Mange vet akkurat hva de skal gjøre for å velge sunt.  Men stadig vekk velger vi det usunne.

Jeg skal idag nok en gang ta ett steg frem å tenke over hva jeg gjør med kroppen min.
For jeg er god på å starte dagen bra, så skeie ut I løpet av dagen. Det må det bli en stoppe for.

Så jeg skal legge ut alt jeg spiser her. For tørr jeg ikke legge det ut her, ja da behøver jeg det vel ikke heller å spise det.

Så når jeg har vendt kroppen vekk fra uvaner så håper jeg at tankegangen går av seg selv.

Jeg starter dagen med 2 knekkebrød med leverpostei og isbergsalat. Drikke, jo ett stort glass vann.
Kalori inntak frokost: 195.

Frisk Vs syk

Føler gløden i øynene bare slukner.

Nok en ny uke og vi starter den med å være syk. På tide å få sjekket opp verdiene sine igjen.
Så her må det blodprøver til.

Jeg vil ut av dette, vet at jeg aldri kan bli helt frisk. Men jeg vil ha flere friske dager enn dårlige. Det hadde jeg fra januar til høsten i fjor. Jeg vil tilbake dit.

Pyjamas på jobben!

Ja hvorfor ikke møte opp i pyjamas på jobben?
Iallefall når det er en pysj dag for alle.

Jeg elsker å kle meg ut å ha ting på som ikke passer inn ute i hverdagen.

Ha en super fredag.

Les mer i arkivet » Mars 2017 » Januar 2017 » Oktober 2016
Norske blogger
hits